Innsynsråd til redaktører ved ulykker og andre alvorlige hendelser

Omtale av skadde

Her får du råd om hvordan du bør forholde deg overfor helseforetakene for å få innsyn i skadegrad hos pasienter etter ulykker. Her er også gode argumenter for å få innsyn.

FØRSTE STEG

1. Politiet - muntlig

Be politiet om informasjon fra åstedet: Er noen skadd, og er de fraktet noe sted?

2. Helseforetaket - muntlig

Be om informasjon om skadegrad fra sykehuset.

• Dersom det kommer fram at det er forhold i saken som gjør at skadde er lett å identifisere, f.eks. at det geografiske området er svært begrenset, foreslå å kutte alder og evt. kjønn.
• Vurder å dele den informasjonen dere har fra andre kilder og observasjoner, og be dem bidra til å korrigere feil.
• Får du ikke den informasjonen du trenger, si at du vil sende over en skriftlig forespørsel så raskt som mulig - be om rett adresse for den.

3. Gode argumenter for innsyn:

• Ulykker som skjer i offentlighet, har både en privat og en offentlig side. Ved at hendelsen skjer ute i samfunnet, involveres også fellesskapet - både som vitner og fordi samfunnet har et ansvar for trygghet og sikkerhet i det offentlige rom.
• Offentligheten har et berettiget informasjonsbehov etter slike hendelser. Tilstrekkelig åpenhet er nødvendig for at vi skal kunne gjøre gode valg for oss selv, våre nærmeste og det større fellesskapet om sikkerhet og beredskap, og for at vi som demokrati skal ha de rette forutsetninger for å gjøre gode beslutninger og prioriteringer. Redaktørstyrte medier har en svært viktig rolle i å bringe pålitelig og nøktern informasjon om hva som har skjedd og konsekvensene av det.
• Rykter og desinformasjon oppstår lett etter alvorlige hendelser og ulykker. Nøktern, saklig og kvalitetssikret informasjon gjennom redaktørstyrte medier er viktig for å unngå dette.
• Det finnes flere eksempler på at medias dekning av ulykker og ulykkenes konsekvenser har fått avgjørende betydning for prioriteringer f.eks. rundt veisikkerhet. Byggingen av midtdelere på E8 inn mot Tromsø er et eksempel på det. Det er ikke uten betydning for fellesskapet om ulykker på en veistrekning har milde, alvorlige eller fatale konsekvenser.
• Praksis har vært at mediene har fått tilgang til sjablongmessig og overordnet informasjon etter denne typen hendelser. Dette er det lang og god tradisjon for å forvalte på en god måte i redaktørstyrte medier. Det er høy bevissthet hos norske redaktører og journalister om ansvaret for å ikke bidra til identifisering av skadde eller døde. Vi minner i den forbindelse om pressens eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, (https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/) hvor det blant annet formuleres slik:

  • 3.9. Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
  • 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
  • 4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Husk også at det finnes gode juridiske argumenter i denne utredningen: I forbindelse med at Helse Nord innførte ny praksis om informasjon om skadegrad på pasienter, ba Norsk Redaktørforening Advokatfirmaet Lund & Co om å lage en utredning av handlingsrommet til helseforetakene i slike saker. (https://www.nored.no/NR-dokumentasjon/Rapporter-og-veiledere/Innsynsraad-ved-ulykker/3.-Juridisk-utredning-helseforetakene-og-aapenhet)

4. Informer gjerne om kontakten med helseforetaket i saken

Dersom helseforetaket ikke vil opplyse om skadegrad, så bør du informere om dette i saken, og gjerne også sitere vedkommende som uttaler seg om hvorfor de ikke kan gi denne informasjonen.

FORMELT INNSYNSKRAV

5a. Søk formelt innsyn i akuttmottakets innkomstjournal

For at klagen din skal bli omfattet av Offentleglova, må du fremme et formelt krav om dokumentinnsyn.

Her er et utkast til tekst som kan brukes for å søke innsyn i innkomstjournal:

Krav om innsyn i opplysninger fra innkomstjournal

Med hjemmel i offentleglova krever vi med dette innsyn i innkomstjournalen for den eller de personer som ble skadd i forbindelse med [fyll ut henvisning til hendelsen, tid og sted].

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at sykehusets taushetsplikt ikke står i veien for innsyn, såfremt helseopplysninger ikke kan knyttes til identifiserbare personer, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 2, sml. helsepersonelloven § 23 nr. 3.

Vi aksepterer følgelig at pasienters navn sladdes fra dokumentene. Hvorvidt det er anledning til å sladde pasientens kjønn, alder og helseopplysninger for øvrig, vil bero på en konkret vurdering. Det avgjørende for vurderingen er at "muligheten til å knytte opplysningen til de aktuelle personene reelt er fjernet", jf. SOM-2020-1572 (https://www.sivilombudet.no/uttalelser/innsyn-i-antall-pasienter-innlagt-pa-sykehus-med-covid-19/?highlight=SOM-2020-1572), med videre henvisning til juridisk litteratur.

Sivilombudet har i nevnte uttalelse avklart at GDPR ikke forhindrer utlevering av helseopplysninger etter norsk rett. Uttalelsen gir konkret anvisning på hvilke relevante momenter som skal vurderes i denne forbindelse.

Ulykker og andre alvorlige hendelser som skjer i offentlighet har ikke bare en privat side. Offentligheten er involvert, og har et berettiget informasjonsbehov. Det handler både om trygghet og tillit til viktige samfunnsfunksjoner, og i det overordnede om at vi som samfunn trenger nok informasjon til å kunne fatte gode beslutninger for oss selv og fellesskapet, for eksempel om sikkerhet og beredskap.

Vi viser for øvrig til den juridiske utredningen fra Advokatfirmaet Lund & Co fra november 2022 (vedlagt).

Vi imøteser på denne bakgrunn innsyn i dokumentene "uten ugrunnet opphold", jf. offl. § 29 første ledd.

Vennlig hilsen

redaktør, mediehus

5b. Klag på avslag eller unødvendig sladding

Dere har på vanlig måte klagerett på vedtaket, enten sykehuset fullstendig avslår eller dere får delvis innsyn (da kan dere klage på sladdingen). Klagen trenger ikke være komplisert. Det holder å vise til at dere ønsker en uavhengig vurdering av vedtakets lovlighet, jf. offentleglova § 32.

Klagen kan dere sende til sykehuset, og be gjerne om kopi av oversendelsesbrevene. Sett gjerne NR-sekretariatet i kopifeltet.

I klagebrevet kan det, i tillegg til å gjenta henvisninger fra opprinnelig innsynsbrev, hentes argumenter fra punkt 3 i denne veilederen.

Er det noe du lurer på? Ta kontakt med NR-sekretariatet . Du finner også mye god hjelp på offentlighetssidene til Norsk Presseforbund.

Omtale av døde

Ikke identifiser omkomne før de pårørende er underrettet, og sett aldri de pårørende i redaktørstolen.

Hvis det er døde etter ulykker og andre alvorlige hendelser, er det politiets oppgave å informere om dette.

Vær spesielt oppmerksom på kombinasjonen av identifiserende kjennetegn ved publisering - det er ikke bare navn som kan identifisere en omkommet.

Vi minner om den tydelige regelen i VVP 4.6: Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet.

Navn på personer som omkommer i ulykker er som utgangspunktet offentlige. Det har Politidirektoratet slått fast i brev til Norsk Redaktørforening i 2020. Det fremgår også av Justisdepartementets rundskriv (Rundskriv G 56/81 av 19.2.1981 (https://www.nored.no/download/file/51959)), hvor det heter:“Når det ellers gjelder anvendelsen av offentlighetsloven i saker som behandles av politiet, vil man nevne at departementet har lagt til grunn at f. eks. navn på omkomne etter ulykker m.v. i alminnelighet ikke er unntatt fra offentlighet. Forutsetningen må imidlertid være at de pårørende først er underrettet.”I kriminalsaker kan navn på drepte holdes tilbake, men kun av etterforskningsmessige hensyn.

Les brevet fra Politidirektoratet her.

En vanlig formulering i forbindelse med offentliggjøring av navn på omkomne, er at disse offentliggjøres “i samråd” med pårørende. Det gis da indirekte og feilaktig inntrykk av at de pårørende deltar i beslutningen om offentliggjøring.

Dette er en avgjørelse som den enkelte redaktør skal ta, med de forpliktelsene som Vær varsom-plakaten pålegger oss. Pårørende skal slett ikke måtte ta denne type avgjørelser i en vanskelig situasjon, og vi som redaktører skal ikke overlate redaktøransvaret til pårørende, politi eller andre.

Vær nøye med hvilke formuleringer som brukes her. Det klokeste her vil være å opplyse om at de pårørende er varslet om dødsfallet og at politiet deretter har frigitt navnet.

Juridisk utredning - helseforetakene og åpenhet

Helseforetakene både kan og bør fortsatt kunne dele visse helseopplysninger med mediene etter alvorlige hendelser. Det er konklusjonen i en utredning fra Advokatfirmaet Lund & Co. - laget på oppdrag fra Norsk Redaktørforening.

I forbindelse med at Helse Nord innførte ny praksis om informasjon om skadegrad på pasienter, ba Norsk Redaktørforening Advokatfirmaet Lund & Co om å lage en utredning av handlingsrommet til helseforetakene i slike saker.

Utredningen konkluderer med at selv om personopplysningsloven/GDPR generelt oppstiller strenge krav til myndighetenes behandling av personopplysninger som gjelder identifiserbare enkeltindividers helse, gir Grunnloven § 100 (og da særlig sjette ledd om at “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.” er tilstrekkelig rettslig forankring for å kunne bruke GDPR artikkel 9 (2) bokstav g til å gi mediene langt på vei tilsvarende opplysninger som etter tidligere praksis, også i tilfeller der GDPRs strenge definisjon av hva som regnes som anonymisert, ikke er oppfylt.

Henvisning til GDPR gir derfor ikke grunnlag for helseforetakene til å generelt la være å gi pressen overordnede, generelle opplysninger om skadegrad og -omfang ved ulykker og andre alvorlige hendelser. Grunnloven § 100 forplikter offentlige myndigheter til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig debatt, og GDPR skal ikke og er heller ikke ment å hindre dette. 

Les hele utredningen her.

--------------------------------------------------------

Takk til Vegard Venli, Tron Strand og Kristine Foss i Pressens Offentlighetsutvalg som har bidratt til denne veilederen, i tillegg til flere av NRs medlemmer. Takk også til Jon Wessel-Aas/Advokatfirmaet Lund & Co som har laget en utredning om det juridiske handlingsrommet for helseforetakene når det gjelder utlevering av skadegrad på pasienter.

Dersom du har spørsmål eller kommentarer til veilederen, ta kontakt med NR-sekretariatet.