Medieansvarsloven
Medieansvarsloven trådte i kraft 1. juli 2020 og slår fast ved lov at utgivere/eier ikke kan blande seg inn i redaktørens daglige ledelse av redaksjonen.
Sist oppdatert
Først publisert
Sist oppdatert:
Først publisert:
Begrepet redaktøransvar har både en strafferettslig, sivilrettslig og arbeidsrettslig side. Utgangspunktet er det mandat ansvarlig redaktør gis av utgiver eller eier av medieforetaket. Dette bygger på en avtale mellom medieeierne og redaktørene, den såkalte Redaktørplakaten, som omhandler redaktørens rettigheter, ansvar og plikter.
Fra 1. januar 2009 ble kjernen i plakaten lovfestet i Lov om redaksjonell fridom, som fastlegger at utgiver/eier ikke kan blande seg inn i redaktørens daglige ledelse av redaksjonen. Denne loven, og prinsippene om redaksjonell frihet, er senere inkorporert i medieansvarsloven , som trådte i kraft 1. juli 2020.
Medieansvarsloven slår samtidig fast at rettslig sett er ansvarlig redaktør pålagt et særlig strafferettslig ansvar, ved at redaktøren kan trekkes til ansvar for publisert innhold, selv om redaktøren ikke selv har godkjent den aktuelle publiseringen (medieansvarsloven §§ 9 og 10). Har redaktøren derimot selv skrevet eller konkret godkjent publiseringen, vil han/hun være direkte ansvarlig etter den aktuelle lovbestemmelsen, på samme måte som den som forfattet teksten. Både redaktør og journalist vil, sammen med utgiver(-selskapet) også kunne være erstatningsrettslig ansvarlig.
