SUJO, masteremne – Fra ide til publisering i et graveprosjekt

Vi har hatt noen få graveprosjekter gående, men slitt med optimal organisering og gjennomføring. Prosjekter har vært tidkrevende og manglet ledelse, det har skapt noe frustrasjon. I tillegg så jeg et behov for å øke både min egen og redaksjonens kompetanse på feltet.

Jeg drodlet mye om dette med Lars Håkon Grønning, som har vært min mentor gjennom MBLs mentorprogram. Jeg tok også kontakt med Astrid Dalehaug Norheim ved SUJO som inspirerte meg til å ta et masteremne. Sommeren 2024 søkte jeg stipend fra NOREDs vederlagsfond. Jeg fikk tildelt 30.000 kroner som dekket studieavgiften. Det er jeg takknemlig for.

Gjennomføring

«Emnet lærer deg å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign fra prosjektstart til publisering. Du blir tryggere i rollen og kan drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt.», heter det på SUJOs nettsider.

Det var lagt opp til tre samlinger ved SUJO i Bergen, totalt seks dager med forelesninger og work shops. Eksamen var en akademisk emneoppgave på ti studiepoeng.

Vi hadde workshops med blant annet:

• Nils Hansson, tidligere sjef for «Uppdrag Granskning». SUJO har i stor grad latt seg inspirere av Hanssons metoder. Han fortalte om hvordan UG hadde jobbet fram store avsløringer, hvordan det var å bli gransket selv, hvorfor de har innført en bestemt metode og hvordan man kan hindre å bli tatt på det etiske etter publisering. Dette var noe av det mest lærerike med hele kurset.
• Anders Sooth Knutsen – dokumentar og etikkredaktør i VG. Knutsen fortalte om VGs metode. Det var inspirerende å innse at også mindre redaksjoner kan benytte seg av VGs tips og triks.
• Ingrunn Røren – journalist i Aftenposten. Røren fortalte om hvordan det var å jobbe med sårbare kilder over tid. Hun delte erfaringer med hvordan man kan tilnærme seg kilder som ellers ofte er utilgjengelige for offentligheten.
• Fredrik Bjerknes, forsker og underviser ved SUJO. Bjerknes har doktorgrad i undersøkende journalistikk. Han lærte oss om akademisk skriving og journalistikkforskning.
• Per Christian Magnus, senterleder på SUJO – hvordan strukturere graveprosjekter
• Astrid Dalehaug Norheim, reportasjeleder ved SUJO – hvordan jobber små redaksjoner med graveprosjekter

Emneoppgaven

Jeg ønsket å skrive en oppgave som var relevant for min arbeidshverdag, og som kunne hjelpe meg å finne svar på en av de største utfordringene ved å skulle satse på undersøkende journalistikk – nettopp organiseringen. Hvordan sikre gjennomføring? Hvordan sikre god ledelse og hindre unødvendig tidsbruk?

Jeg landet derfor på problemstillingen «Løpe og grave: Hvordan organiserer mellomstore redaksjoner undersøkende journalistikk og løpende nyhetsarbeid?»

Oppgaven kan leses her

Utdrag fra oppgaven:

I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på organiseringen av undersøkende journalistikk og løpende nyhetsarbeid. Håpet er å bli klokere på hvilken form for organisering som sikrer de beste ideene, etablerer en undersøkende kultur og sikrer at den undersøkende journalistikken ikke går for mye på bekostning av det løpende nyhetsarbeidet. Dette dilemmaet er trolig størst i mellomstore organisasjoner som forventes å levere kvalitet, men har mindre ressurser enn de store konkurrentene de strekker seg mot. Jeg har derfor intervjuet to journalister og deres ledere i to mellomstore aviser om temaet. Sentrale spørsmål er hvorfor er undersøkende journalistikk viktig, organisering og ledelse, løpende nyhetsarbeid som motivasjon, kultur og egenmotivasjon og kommersiell verdi og mål.

Utdrag fra konklusjonen:

I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse sentrale utfordringer ved organisering av undersøkende journalistikk i mellomstore redaksjoner. Jeg er selv leder i en slik redaksjon og synes dette er krevende. Det jeg har lært av å lese forskning om temaet og gjennomføre kvalitative intervjuer med bransjekollegaer er at det lurt å begynne med å grave i nyhetsløpet. Graver man i nyhetsløpet, har man mulighet til å skalere prosjektet opp og ned, og dermed minimere risiko for at det blir «stang ut». Selv om mine informanter og Carson (2020) påpeker den kommersielle verdien av å drive med undersøkende journalistikk, tror jeg det er viktig å ikke overdrive denne antagelsen. I tillegg mener jeg det er viktig å opprettholde det daglige nyhetsløpet. Uten en daglig nyhetsproduksjon, vil man ikke ha en avis å publisere gravesakene i. En avis som kun sporadisk publiserte gravesaker, ville ha blitt svært lite lest. Og da ville gravesakene uansett ikke ha fått gjennomslag. For arbeidsmiljøets del er det også fornuftig at alle som ønsker det kan få muligheten til å grave. Slik kan man hindre at det oppstår et A- og B-lag internt (Cancela 2021). Skal man lykkes med undersøkende journalistikk i mellomstore redaksjoner, er det viktig med ledelse, viser mine funn. Mine data kan tyde på at Norheims funn om at redaktøren bør være tilrettelegger, sparringspartner og forsvarer (2024) også gjelder mellomstore redaksjoner. Jeg mener dette er noe som kan utforskes videre. Mye tyder på at mellomstore redaksjoner også har større behov for dedikert graveledelse over tid enn mindre redaksjoner. Er det mange ledere som bytter på denne rollen UJO660 Fra idé til publisering Kandidatnummer 105 16 i en mellomstor redaksjon, vil det kunne hindre fremdrift og gjennomføringsevne. For som Ljøstad påpeker «det fungerer ikke å spre reportasjeledelse på flere». Jeg mener lederens rolle som tilrettelegger, pådriver og bremsekloss i mellomstore redaksjoner bør utforskes videre.

Tidsbruk

SUJO opplyser om at man bør regne med en innsats på om lag 20-30 prosent arbeidstid. Det tror jeg stemmer ganske bra. Å skrive en akademisk oppgave er krevende, selv om jeg har studert journalistikk på masternivå tidligere. Jeg vil anbefale alle som skal ta et masteremne ved UIB å få oversikt over pensum så raskt som mulig.

Nytte

Til tross for at det har vært tidkrevende og medført litt fravær i forbindelse med samlingene i Bergen, har jeg hatt stor nytte av kunne fordype meg i undersøkende journalistikk. Det har vært viktig for min egen faglige utvikling og nyttig for redaksjonen. Som leder har jeg blitt tryggere, og vi har innført en egen graveguide for Dagsavisen.

Jeg valgte å skrive oppgave om det som var aller mest relevant for min arbeidshverdag, og det som har vært den største hindringen for at vi skal oppnå suksess med undersøkende journalistikk – nettopp organiseringen. Det vil jeg også anbefale andre redaktører som vurderer å studere.